Den 15. oktober 2011 ble Frelsesarmeens ressurssenter Jeløy formelt åpnet. Veien fram mot denne begivenheten har vært en lang prosess som har vart i drøye ti år.
Det var to grunner til at Frelsesarmeen ved tusenårsskiftet ønsket å se på mulighetene for samorganisering av Frelsesarmeens undervisning. For det første ønsket man å finne ut om det svarte seg økonomisk, og for det andre håpet man på en positiv faglig og miljømessig synergieffekt av en samlokalisering av kurssenteret, Jeløy folkehøyskole og Frelsesarmeens offisersskole.
It's a long, long road
Det ble nedsatt to grupper, en ekstern og en intern, som parallelt skulle undersøke mulighetene. Den eksterne rapporten, ført i pennen av konsulent ved Kristne Friskolers Forbund, Helge Vatne, ble levert 1. januar 2001 og skisserte fordeler og ulemper ved en eventuell samlokalisering. Det interne utvalget under ledelse av undertegnede, kom med sin rapport et år etter. Begge utvalgene mente at drifting av kurssenteret etter all sannsynlighet aldri ville bli lønnsomt, og de anbefalte nedleggelse. Utover denne anbefalingen leverte det interne utvalget en delt innstilling. Både fordi anbefalingene var delte og fordi den generelle økonomiske situasjonen i Frelsesarmeen hadde endret seg til det bedre, valgte man å sette prosessen på vent og fortsette driften av kurssenteret som før.
I perioden som fulgte, ble det tydelig at den aldrende bygningsmassen på Jeløy sårt trengte oppgradering. Samtidig hadde søkningen til folkehøyskolen gått tilbake. Frelsesarmeen måtte derfor bestemme seg for om vi fortsatt skulle ha folkehøyskoledrift, og vurdere hvilke konsekvenser en beslutning om drift ville få for bygningsmassen.
I 2006 fattet Frelsesarmeens lederråd beslutningen: De ønsket fortsatt drift av Jeløy folkehøyskole, men med en samordning og samlokalisering av Frelsesarmeens undervisningstilbud. En bredt sammensatt arbeidsgruppe ble nedsatt, og denne gruppen la i januar 2007 fram en enstemmig innstilling om hva Frelsesarmeens undervisnings- og opplæringstilbud skal være og hva det skal omfatte. Rapporten beskriver visjon og verdigrunnlag, innhold og organisering.
De tre søylene
I april 2007 overtok en ny gruppe, under ledelse av Marta Maria Espeseth, stafettpinnen. Gruppens mandat var tredelt og omfattet faglig innhold, administrativ utforming samt bygningstekniske behov. I desember samme år la gruppen fram sin første innstilling. Frelsesarmeens lederråd tok den endelige beslutningen om å realisere prosjektet den 21. februar 2008. Espeseth og hennes team fikk mandat til å ferdigstille prosjektbeskrivelsen.
I prosjektperioden formulerte de en visjon om et byggverk med tre søyler og en rekke tverrliggende funksjoner. De tre søylene var folkehøyskolen, offisersskolen og «den tredje søyle». All undervisning innen Frelsesarmeen, både eksisterende og innmeldte nye behov som ikke ble dekket av de to etablerte skolene, ble samlet i den siste søylen. Etter hvert ble det klart at dette ville utgjøre et selvstendig konsept, en egen skole. Denne fikk navnet Frelsesarmeens medarbeiderskole og skulle ha som mål å tilrettelegge for personal- og medlemsutvikling. Skolen ble formelt startet ved ansettelse av meg selv som rektor 1. august 2009, og de første undervisningskonsulentene begynte 1. januar 2010. Fra samme dato var også Frelsesarmeens ressurssenter Jeløy samordnet i den forstand at et formelt samarbeid mellom rektorene for folkehøyskolen (major Wenche Walderhaug Midjord), offisersskolen (fra 1.1.-1.8.2010 major Gro Merete Berg, fra 1.8.2010 major Frank Gjeruldsen) og medarbeiderskolen begynte å ta form, med sistnevnte skoles rektor i rollen som daglig leder.
Fundamentet for undervisningen
Det ligger en ideologi bak Frelsesarmeens satsing på et ressurssenter. Mandatet er hentet fra Jesu misjonsbefaling med vekt på den del av disippelgjøringen som skjer ved at vi lærer dem (se Matt 28,18-20). Hvordan dette oppdraget tidligere har blitt tolket og implementert har i varierende grad blitt overlatt til de ansvarlige for de enkelte undervisningstiltakene. En del av visjonen med Ressurssenteret er at Frelsesarmeen skal ha en helhetlig tenkning rundt undervisning slik at vi kan ha en felles forståelse av identitet og oppdrag. Et mål for læringsutbyttet er derfor at mennesker blir utrustet for oppdraget som ligger i misjonsbefalingen.
Offisersskolen er et tydelig eksempel på ideologiske svingninger.Var det et bevisst ideologisk valg da krigsskolen flyttet fra Oslos østkant med nærhet til den delen av befolkningen som oppdraget vårt tradisjonelt har hatt fokus på? Neppe!
Men bidro lokaliseringen av offisersskolen i beste-borgelige Asker til å bevisstgjøre kadettene om oppdraget og den oppgaven de skulle fylle? Kanskje svaret på det også er «neppe»?
Fra begynnelsen av 1980-tallet ble det mer vanlig at kadetter hadde studiekompetanse. Skolens fagkrets endret seg kanskje ikke i vesentlig grad, men innholdet ble i økende grad akademisk. Mens det praktiske fremdeles var en viktig komponent, ble det også stimulert og tilrettelagt for at kadetter som ønsket det, kunne ta eksamener ved eksterne utdanningsinstitusjoner. På sett og vis var også denne utviklingen en ideologisk vridning som noen favnet med glede, mens andre var mer skeptiske.
Da Frelsesarmeen valgte å registrere offisersskolen som en fagskole i 2008, var også det et ideologisk valg. En fagskole er en del av den høyere utdanningen i Norge, som forutsetter videregående skole eller tilsvarende realkompetanse. Selv om de akademiske utdanningsinstitusjonene skal møte kompetansebehov som finnes i arbeidsmarkedet, skal fagskolene i tillegg til det faglige også sørge for at studentene har de nødvendige praktiske ferdigheter som forventes. Slik sett passer fagskolekonseptet med Frelsesarmeens forventning til hva en offisersskole skal være. De senere årene har det derfor skjedd en vridning mot en mer praktisk rettet offisers-utdanning. Samtidig har man ikke tatt bort muligheten for å ta studiepoeng. Kadettene kan dermed velge å få med seg akademisk formalkompetanse i tillegg til den kompetanse man får gjennom et offentlig godkjent vitnemål fra fagskolen.
Siden 2006 har Frelsesarmeen hatt et bibelskoletilbud knyttet opp mot offisers-skolen. I første omgang ble dette kjørt delvis parallelt med det første året ved offisersskolen, og det har også vært forsøkt som et år med mye praksis i kombinasjon med undervisning (Dynamo-teamene i 2011-13).
Lederutvikling
Et annet felt som har fått mye fokus, er lederutvikling.Vårt territorium var en pådriver for å starte Nordisk lederutviklings-institutt i 2007. Det er et toårig deltidsprogram for offiserer som enten er på seniorledernivå, eller som skal inn i slike oppgaver. Instituttet har fått god mottakelse blant deltakerne og er internasjonalt anerkjent i Frelsesarmeen som et viktig bidrag til lederutvikling.
Et annet definert behov er at ledere —sivilt ansatte så vel som offiserer — på alle nivå i organisasjonen skal ha en klar forståelse av hva det vil si å lede i samsvar med «Frelsesarmeens DNA». Dette lederutviklingskonseptet er nylig tatt inn som et viktig satsingsområde for hele organisasjonen. Når det gjelder medlemsutvikling, jobber vi stadig med forbedring og utvikling av program som ivaretar alle alderstrinn, fra baby- og småbarnssang etterfulgt av trosopplæring fram til voksenalder. Et nytt opplegg for bevisstgjøring rundt soldatskap vil introduseres i jubileumsåret. Frelsesarmeens Ressurssenter Jeløy vil gi mennesker rett kurs!
------------------------------------------
Publisert i "Suppe, såpe, frelse siden 1888 - Frelsesarmeen i Norge 125 år"
Red. Anna Rebecca Solevåg - Verbum forlag 2013 - ISBN 978-82-543-1250-6
Det var to grunner til at Frelsesarmeen ved tusenårsskiftet ønsket å se på mulighetene for samorganisering av Frelsesarmeens undervisning. For det første ønsket man å finne ut om det svarte seg økonomisk, og for det andre håpet man på en positiv faglig og miljømessig synergieffekt av en samlokalisering av kurssenteret, Jeløy folkehøyskole og Frelsesarmeens offisersskole.
It's a long, long road
Det ble nedsatt to grupper, en ekstern og en intern, som parallelt skulle undersøke mulighetene. Den eksterne rapporten, ført i pennen av konsulent ved Kristne Friskolers Forbund, Helge Vatne, ble levert 1. januar 2001 og skisserte fordeler og ulemper ved en eventuell samlokalisering. Det interne utvalget under ledelse av undertegnede, kom med sin rapport et år etter. Begge utvalgene mente at drifting av kurssenteret etter all sannsynlighet aldri ville bli lønnsomt, og de anbefalte nedleggelse. Utover denne anbefalingen leverte det interne utvalget en delt innstilling. Både fordi anbefalingene var delte og fordi den generelle økonomiske situasjonen i Frelsesarmeen hadde endret seg til det bedre, valgte man å sette prosessen på vent og fortsette driften av kurssenteret som før.
I perioden som fulgte, ble det tydelig at den aldrende bygningsmassen på Jeløy sårt trengte oppgradering. Samtidig hadde søkningen til folkehøyskolen gått tilbake. Frelsesarmeen måtte derfor bestemme seg for om vi fortsatt skulle ha folkehøyskoledrift, og vurdere hvilke konsekvenser en beslutning om drift ville få for bygningsmassen.
I 2006 fattet Frelsesarmeens lederråd beslutningen: De ønsket fortsatt drift av Jeløy folkehøyskole, men med en samordning og samlokalisering av Frelsesarmeens undervisningstilbud. En bredt sammensatt arbeidsgruppe ble nedsatt, og denne gruppen la i januar 2007 fram en enstemmig innstilling om hva Frelsesarmeens undervisnings- og opplæringstilbud skal være og hva det skal omfatte. Rapporten beskriver visjon og verdigrunnlag, innhold og organisering.
De tre søylene
I april 2007 overtok en ny gruppe, under ledelse av Marta Maria Espeseth, stafettpinnen. Gruppens mandat var tredelt og omfattet faglig innhold, administrativ utforming samt bygningstekniske behov. I desember samme år la gruppen fram sin første innstilling. Frelsesarmeens lederråd tok den endelige beslutningen om å realisere prosjektet den 21. februar 2008. Espeseth og hennes team fikk mandat til å ferdigstille prosjektbeskrivelsen.
I prosjektperioden formulerte de en visjon om et byggverk med tre søyler og en rekke tverrliggende funksjoner. De tre søylene var folkehøyskolen, offisersskolen og «den tredje søyle». All undervisning innen Frelsesarmeen, både eksisterende og innmeldte nye behov som ikke ble dekket av de to etablerte skolene, ble samlet i den siste søylen. Etter hvert ble det klart at dette ville utgjøre et selvstendig konsept, en egen skole. Denne fikk navnet Frelsesarmeens medarbeiderskole og skulle ha som mål å tilrettelegge for personal- og medlemsutvikling. Skolen ble formelt startet ved ansettelse av meg selv som rektor 1. august 2009, og de første undervisningskonsulentene begynte 1. januar 2010. Fra samme dato var også Frelsesarmeens ressurssenter Jeløy samordnet i den forstand at et formelt samarbeid mellom rektorene for folkehøyskolen (major Wenche Walderhaug Midjord), offisersskolen (fra 1.1.-1.8.2010 major Gro Merete Berg, fra 1.8.2010 major Frank Gjeruldsen) og medarbeiderskolen begynte å ta form, med sistnevnte skoles rektor i rollen som daglig leder.
Fundamentet for undervisningen
Det ligger en ideologi bak Frelsesarmeens satsing på et ressurssenter. Mandatet er hentet fra Jesu misjonsbefaling med vekt på den del av disippelgjøringen som skjer ved at vi lærer dem (se Matt 28,18-20). Hvordan dette oppdraget tidligere har blitt tolket og implementert har i varierende grad blitt overlatt til de ansvarlige for de enkelte undervisningstiltakene. En del av visjonen med Ressurssenteret er at Frelsesarmeen skal ha en helhetlig tenkning rundt undervisning slik at vi kan ha en felles forståelse av identitet og oppdrag. Et mål for læringsutbyttet er derfor at mennesker blir utrustet for oppdraget som ligger i misjonsbefalingen.
Offisersskolen er et tydelig eksempel på ideologiske svingninger.Var det et bevisst ideologisk valg da krigsskolen flyttet fra Oslos østkant med nærhet til den delen av befolkningen som oppdraget vårt tradisjonelt har hatt fokus på? Neppe!
Men bidro lokaliseringen av offisersskolen i beste-borgelige Asker til å bevisstgjøre kadettene om oppdraget og den oppgaven de skulle fylle? Kanskje svaret på det også er «neppe»?
Fra begynnelsen av 1980-tallet ble det mer vanlig at kadetter hadde studiekompetanse. Skolens fagkrets endret seg kanskje ikke i vesentlig grad, men innholdet ble i økende grad akademisk. Mens det praktiske fremdeles var en viktig komponent, ble det også stimulert og tilrettelagt for at kadetter som ønsket det, kunne ta eksamener ved eksterne utdanningsinstitusjoner. På sett og vis var også denne utviklingen en ideologisk vridning som noen favnet med glede, mens andre var mer skeptiske.
Da Frelsesarmeen valgte å registrere offisersskolen som en fagskole i 2008, var også det et ideologisk valg. En fagskole er en del av den høyere utdanningen i Norge, som forutsetter videregående skole eller tilsvarende realkompetanse. Selv om de akademiske utdanningsinstitusjonene skal møte kompetansebehov som finnes i arbeidsmarkedet, skal fagskolene i tillegg til det faglige også sørge for at studentene har de nødvendige praktiske ferdigheter som forventes. Slik sett passer fagskolekonseptet med Frelsesarmeens forventning til hva en offisersskole skal være. De senere årene har det derfor skjedd en vridning mot en mer praktisk rettet offisers-utdanning. Samtidig har man ikke tatt bort muligheten for å ta studiepoeng. Kadettene kan dermed velge å få med seg akademisk formalkompetanse i tillegg til den kompetanse man får gjennom et offentlig godkjent vitnemål fra fagskolen.
Siden 2006 har Frelsesarmeen hatt et bibelskoletilbud knyttet opp mot offisers-skolen. I første omgang ble dette kjørt delvis parallelt med det første året ved offisersskolen, og det har også vært forsøkt som et år med mye praksis i kombinasjon med undervisning (Dynamo-teamene i 2011-13).
Lederutvikling
Et annet felt som har fått mye fokus, er lederutvikling.Vårt territorium var en pådriver for å starte Nordisk lederutviklings-institutt i 2007. Det er et toårig deltidsprogram for offiserer som enten er på seniorledernivå, eller som skal inn i slike oppgaver. Instituttet har fått god mottakelse blant deltakerne og er internasjonalt anerkjent i Frelsesarmeen som et viktig bidrag til lederutvikling.
Et annet definert behov er at ledere —sivilt ansatte så vel som offiserer — på alle nivå i organisasjonen skal ha en klar forståelse av hva det vil si å lede i samsvar med «Frelsesarmeens DNA». Dette lederutviklingskonseptet er nylig tatt inn som et viktig satsingsområde for hele organisasjonen. Når det gjelder medlemsutvikling, jobber vi stadig med forbedring og utvikling av program som ivaretar alle alderstrinn, fra baby- og småbarnssang etterfulgt av trosopplæring fram til voksenalder. Et nytt opplegg for bevisstgjøring rundt soldatskap vil introduseres i jubileumsåret. Frelsesarmeens Ressurssenter Jeløy vil gi mennesker rett kurs!
------------------------------------------
Publisert i "Suppe, såpe, frelse siden 1888 - Frelsesarmeen i Norge 125 år"
Red. Anna Rebecca Solevåg - Verbum forlag 2013 - ISBN 978-82-543-1250-6
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar